Bildetekst: – Hellig Olav levde i en åndelig brytningstid som vi kan gjenfinne i litteraturen fra hans tid. Det norrøne gudediktet Voluspå ser ut til å være et langt mer kristent kvad enn tidligere antatt – og det kristne diktet Geisli om Hellig Olav har mange førkristne element, forteller årets Olsok-foredragsholder Knut Ødegård.
Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss / Cappelen Damm.
Tekst: Ragnhild Helena Aadland Høen
Under årets Olsok-foredrag vil forfatter og foredragsholder Knut Ødegård gi en innføring i åndsklimaet i Norge på Hellig Olavs tid.
– Det tok en stund før jeg fant det som ble min vinkling på Olsok-foredraget, nemlig: Hva var det for et åndsmiljø som Hellig Olav levde i? Han var en internasjonalt orientert person, og han kom fra en mektig slekt med litterære interesser, omgitt av skalder. Jeg har studert dikt fra den perioden Olav Haraldsson levde. Da oppdaget jeg noe nytt om det vi har antatt var norrøn mytologi, men som forteller om en tidlig kristen påvirkning på åndsklimaet i Norden, forteller forfatter, lyriker og foredragsholder Knut Ødegård.
Voluspå – volvens spådom
Siden debuten i 1967 har Ødegård gitt ut 14 diktsamlinger og en rekke gjendiktninger av utenlandsk lyrikk. De 40 bøkene hans er oversatt til over 42 språk, noe som gjør ham til Norges mest oversatte nålevende lyriker. I hele seks år arbeidet han med et firebinds storverk der han gjendiktet og kommenterte alle Edda-diktene.
– De fleste forskere antar at Edda-diktene har sitt utspring i muntlig tradisjon på 900-tallet. Det er sannsynlig at St. Olav kjente godt til Edda-diktene, og blant dem Voluspå, omgitt av skalder som han var, sier forfatteren.
Det var nettopp her den revolusjonerende oppdagelsen dukket opp, i gudediktet Voluspå i Den eldre Edda. Navnet Voluspå betyr «volvens spådom». Diktet er en viktig primærkilde i studiet av norrøn mytologi; åsatroen.
– Edda-diktene regnes for å være det mest sublime uttrykket for det norrøne. Voluspå er den synske volvens visjoner, der hun ser et stort syn fra skapelsen av verden og til verdens ende. Voluspå ser imidlertid ut til å være et langt mer kristent kvad enn tidligere antatt. Det kan vi si blant annet ut fra ett ord som ikke har blitt forstått tidligere, forteller Ødegård.
Dette spesielle ordet finnes bare ett sted i Voluspå, i 55. strofe: Aldrnari . I resten av den norrøne litteraturen finnes ikke dette ordet i det hele tatt. Tidligere har man gjettet at ordet betyr ild.
– Det viser seg imidlertid at aldrnari er et låneord fra gammelengelsk, og ordet betyr: Den som frelser liv. Altså: Frelseren. En professor i språkvitenskap ved Islands Universitet har skrevet en hel avhandling om bare dette ene, kristne ordet som revolusjonerer analysen av Voluspå. Et annet ord i Voluspå som forteller om kristen påvirkning, er ordet som avslutter kvadet: sökkvask. Det har vært vanskelig å forstå hva sökkvask sikter til. Å søkke gir i denne nye forståelsen meningen å gå inn i en kristen dåp, forteller Ødegård.
Men det slutter ikke der. Voluspå har mange sterke kristne element og paralleller til kristen tro.
– Volven starter, i likhet med Bibelen, med fortellingen om hvordan verden blir til. Vi får Ask og Embla i stedet for Adam og Eva. De lever i en paradisisk tilstand, men så kommer det første drapet, og deretter kommer krigene og villskapen som ender i verdens undergang, Ragnarok, og vi får en ny jord. Den høyeste Guds sønns, Balder, «den kvite», blir oppreist fra de døde. I de første lovene våre omtales Jesus som nettopp Kvitekrist. Voluspå har i det hele tatt en dyp kristen impuls fra den store kristne fortellingen, fremhever Ødegård.
Håvamål – Odin og Kristus
Håvamål er et annet gudedikt i Den eldre Edda. Håve (Hávi, «den høge») er et namn på Odin, og hele diktet er tenkt som Odins tale. Diktet har flere klare paralleller til det kristne.
– Odins store forvandling skjer når han henger på et tre. På øya Isle of Man er faktisk Tor og Odin hugget inn i det forløsende korset. Myten om Odin får sin forløsning i Kristus, sier Ødegård.
Geisli – helgendiktet om Hellig Olav
I Olsok-foredraget vil lyrikeren også gå inn på det store diktet Geisli, som er det eldste, fullt bevarte diktet om St. Olav. Geisli betyr strålen, og er et bilde på Hellig Olav og det kristne lyset. Dette helgendiktet ble skapt av den islandske skalden Einar Skúlason bare vel 100 år etter slaget på Stiklestad. Skúlason var både dikter, prest og kongelig hoffsjef. Diktet handler særlig om helgenkongens undergjerninger etter døden.
– Geisli er et mektig helgenkvad, og det regnes for å være et hovedverk i norrøn diktkunst. Einar Skúlason stod i Nidarosdomen og leste opp Geisli i forbindelse med etableringen av erkebispesetet. Til tross for at dette er et kristent dikt, leser vi om Odins ravner som flyr rundt, og om Fenrisulven som glefser mot oss. Både Voluspå og Geisli viser at kristningen var en lang prosess, der verdenene levde side om side. Åndsklimaet som Hellig Olav levde i, var en åndelig brytningstid – en overgangstid med impulser fra mange sivilisasjoner og religiøse forestillinger. I lang tid fantes Tors hammer og Kristi kors side ved side, sier Knut Ødegård.
Under kristningen av Norge fornektet man ikke de norrøne gudenes eksistens, men gudene ble ansett for å være demoniske.
– Man tenkte ikke den gang at striden mellom hedendommen og kristendommen stod mellom sannhet og vranglære. Nei, kampen stod mellom de gode åndskreftene og de onde, demoniske kreftene. Og når du kjemper mot noe som er demonisk, da kjemper du med voldsom kraft. Hellig Olav ble imidlertid ikke helgenkåret på grunn av sitt liv, men sin død. Det er gjennom døden han seirer. Her slår kristen tankegang inn for fullt, for det er virkelig fjernt for vikinger å tenke at man kan seire gjennom å tape og dø. Når denne definitivt ikke-vikingske fortellingen om Olav Haraldsson ble omfavnet av nordmennene, forteller det oss at kristningen var kommet langt i Norge, sier Knut Ødegård.
Se foredraget på ewtn.no og hør Olsok-foredraget i menighetssalen i St. Olav domkirke i Trondheim klokken 12.00 den 29. juli 2023. Les hele programmet for den nasjonale olsokfeiringen her på trondheimstift.no.