Trondheim stift: Yngstemann på laget

Ivan Vu: – Utallige leirer, arrangementer og samlinger i Kristi nærvær har gitt meg stor glede i livet

HALVPARTEN SÅ GAMMEL: – De fleste kollegaene hans er minst dobbelt så gamle som meg, og jeg ser nødvendigheten av at jeg, som er mer ungdommelig og livlig, kommer med nye ideer, tanker og meninger, sier Ivan Vu i Trondheim stift. Alle foto: Per Albert Vold

Da Ivan Vu (25) kom til Trondheim for tre år siden, var Hellig Olav bare én helgen av mange. Nå er han blitt fast ansatt i Trondheim stift og går på kontoret med Olav hver dag.

Ivan er den yngste med fast heltidsstilling i Den katolske kirke i Norge. Det fortjener en gratulasjon!

– Takk så meget, utbryter han høflig, og forteller umiddelbart og ivrig om hva arbeidshverdagen består av:  

– Stillingen som kontorfullmektig i stiftet er fordelt på fire arbeidsområder, ifølge arbeidskontrakten. Innsatsen skal fordeles mellom områdene utfra etterspørsel og behov etter samtaler med biskop Erik, generalvikar dom Lukas og økonom Per Albert, forteller Ivan.

Hva han selv ønsker å gjøre for stiftet, spiller naturligvis også en rolle. De fire arbeidsområdene er: Kontorfullmektig, biskopens sekretær, ungdomsarbeid / katekesekoordinasjon og mediearbeid.

– Jeg skal altså svare på e-poster og gjøre det dom Lukas og Per Albert har behov for at jeg skal gjøre, så skal jeg assistere biskop Erik og hjelpe til med små og større oppgaver som å poste brev og undersøke ting han ønsker å finne ut av. Han gjør for det meste alt selv, altså, sier Ivan.

Pater Dominic har vært sykemeldt en tid, derfor har Ivan også påtatt seg oppgaven med å planlegge, organisere og gjennomføre barne- og ungdomsarbeidet i stiftet.

– Nå i første omgang arbeider jeg for fullt med en leir for konfirmantene i Trondheim stift, sier Ivan.

Mediearbeidet består av å strømme messer, fotografere, filme videosnutter og å  vedlikeholde Trondheim stifts SoMe-plattformer –Instagram og Facebook – og nettsidene.

 

STRØMMETJENESTE: Ivan har arbeidet med strømming av messer siden pandemien. Det blir høyt verdsatt av alle dem som av forskjellige grunner ikke kommer seg til kirken på søndager.

Nye krefter i Kirken

Ivan begynte å arbeide som informasjonsmedarbeider for Trondheim stift i 2021, men var aktiv i St. Olav katolske domsogn lenge før det.

– Hva er det som gjør at du som maskiningeniør fra OsloMet og og sivilingeniør fra NTNU, ønsker å arbeide for Den katolske kirke?

– Jeg har lenge vært frivillig i Den katolske kirke i Norge lenge, og har bidratt med alt fra å være styremedlem i lokallaget St. Ansgar Ungdomslag i Kristiansand til å være kokk på en av de sentrale leirene til Norges Unge Katolikker (NUK), forteller Ivan.

Mens han studerte ved OsloMet og NTNU, var Ivan svært aktiv i det katolske barne- og ungdomsmiljøet.

– Utallige leirer, arrangementer og samlinger i Kristi nærvær har gitt meg stor glede i livet, fremhever Ivan.

Han ønsker at Kirke skal få nytt blod. At de unges stemme, skal bli hørt.

– Det er ikke alltid lett for unge, uerfarne katolikker med meninger å få innflytelse på hvordan Kirken fungerer. Som ansatt i Trondheim stift ønsker jeg å få til flere barne- og ungdomsaktiviteter sentralt i stiftet, fordi NUK legger mange av sine aktiviteter til Mariaholm utenfor Oslo, sier Ivan.

 – Til tross for to ingeniør-titler er du bare 25 år gammel, og muligens den yngste fulltidsansatte i Den katolske kirke i Norge. Hva tror du en bedre blanding av yngre og eldre ansatte kan bety for Kirken?

– En blanding av yngre og eldre ansatte i Kirken kan bidra til en Kirke som aldri sover. Altså at det hele tiden kommer inn nye folk, som arbeider aktiv i Kirken, slik at de eldre ikke behøver å slutte før andre kan ta over. Før de går av med pensjon, ønsker jeg at de kan lære bort mye av kunnskapen de har tilegnet seg utfra et «Experience feedback»-prinsipp, som jeg lærte om på masterstudiet i HMS på NTNU, forteller Ivan.  

Han mener ikke at det er noe galt med det Kirken gjør nå, men erkjenner at det alltid kan komme forbedringer.

– Organisasjoner bør endre seg på en måte som fører til at yngre ansatte ikke trenger å gjenta feil som de eldre allerede har begått, sier han.

Ivan forteller at de fleste kollegaene hans er minst dobbelt så gamle som ham selv.

– Jeg ser nødvendigheten av at jeg som er mer ungdommelig og livlig kommer med nye ideer, tanker og meninger, konstaterer han.

Han har allerede arbeidet i stiftsadministrasjonen noen måneder, og trives godt:

– Det er ikke så mange på kontoret som jeg skulle ønsket. Men jeg gjør det beste ut av det når det er folk i bygget. Kontoret vårt er heldigvis flyttet fra Sverres gate til St. Olav kirke, så da er det mer liv med både folk i kirken, i bokhandelen og på menighetskontoret. Da har jeg flere å snakke med dersom jeg trenger å lufte noen tanker, sier han.

«P. Egils latinske morgenmesser er som en pang-start på dagen!»

OLAVSGUTT: – Jeg kan se for meg at Olav den Hellige passer godt på oss i gode og dårlige dager, forteller Ivan.

Hellig Olav om halsen

Det Ivan liker best, er den varierte arbeidshverdagen: Det er få dager med tradisjonelt kontorarbeid. hvor han bare sitter på kontoret og svarer på eposter, undersøker ting og planlegger

– Hva ser du mest frem til i løpet av arbeidsuken?

– Det er så lett å komme seg i kirken! Den polske presten p. Tomasz tar seg av hverdagsmessene på kvelden. Og siden sogneprest Egil feirer messe daglig, har vi nylig begynt med messer på latin kl. 8 om morgenen, slik som annonsert på Facebook, sier Ivan, som synes dette er et fantastisk initiativ.

– P. Egils latinske morgenmesser er som en pang-start på dagen!

Ivan er innflytter til Trondheim og kom oppover for å studere i 2019. Da ble han også kjent med Hellig Olav, byen og landets evige konge, på en ny måte.

– Jeg hadde faktisk ikke så mye kjennskap til Olav den hellige før jeg flyttet opp til Trondheim. Ikke noe mer enn at han er Norges evige konge. Han betydde ikke så mye for meg, mens jeg studerte heller: Jeg tenkte på ham som en i rekken av helgener som norske katolske kirker er oppkalt etter: St. Ansgar, St. Svithun, St. Hallvard og St. Sunniva … , sier Ivan, som litt etter litt har nærmet seg Olav.

Nå som han har bodd i Trondheim tre år, har han merket seg at det lokale klima ikke er blant de mest stabile:

–  Alle fire årstider kan komme på én og samme dag. Men på de tre siste olsokfeiringene, som jeg har vært med på, har det vært strålende sol, varme og god stemning. Jeg kan se for meg at Olav den Hellige passer godt på oss i gode og dårlige dager!

Han har nylig kjøpt seg et Olavskors i St. Eysteins bokhandel. Og biskop Erik har velsignet det.

– Nå har jeg det på meg nesten hele tiden – bare ikke i dusjen eller på trening. Det synes jeg er upassende, og så er det i veien, sier Ivan, som er takknemlig for at Olav er med ham på kontoret hver eneste dag.

 – I tillegg til Hellig Olav, ble du naturligvis også kjent med St. Olav domsogn og stiftet. Hvordan vil du beskrive det katolske miljøet i Trondheim for oss som ikke vanker i det til daglig?

 – Her har vi et ganske variert utvalg aktiviteter! På morgenen er det ikke altfor mye som skjer på kontoret, så da kan jeg arbeide i ro og fred. Utpå dagen blir det ofte mer liv, for da åpner St. Eystein bokhandel og frivillige tar vakter. Det er alltid koselig å ta en pause fra jobb og snakke med dem. Nå som pandemien er over, har vi startet med masse aktiviteter for barn, ungdom og unge voksne og eldre i kirken, sier Ivan.

Han har et spesielt stort håp om å kunne dra igjen ministrantlaget igjen:

 – Jeg har snakket med interesserte, som ønsker å bygge opp et lag. De har vært fraværende etter pandemien.  Det ønsker jeg å gjøre noe med sammen med ildsjeler, som både har tid, krefter og vilje til å gjøre det.